Halde fram / eg må bare halde fram 2013 – 2020

Fra katalog til separatutstilling i Tinn kunstforening høsten 2014

Utdrag fra tekst av Anne-Rose Stumpf:

“Når vi møter oljemaleriene og de digitalt grafiske arbeidene (D.G.A.) i utstillingssammenheng, vil vi antagelig i første omgang registrere et spenningsfelt mellom uttrykk og teknikk. Kvinneansikter på store lerreter dominerer i rommet. De formidler en sterk tilstedeværelse, og deres øyne ”søker” liksom kontakt med tilskueren. Det kan være vanskelig å unndra seg blikket. Åpenheten i bildene understrekes av varme, ”nære” farger. Kanskje blir det for nært, slik at vår oppmerksomhet heller trekkes først mot store og små oljemalerier som danner en visuell motvekt til portrettene (se gatebildene).

Kunstneren forteller om et brudd med gatemotivene underveis i maleprosessen. ”Da jeg malte en periode i små formater begynte ansiktene å vise seg.” Impulsen som ga opphav til bildene i utstillingens tredje gruppe, digitalt grafiske komposisjoner, dukker opp tilfeldig. Mens Liv Solberg Andersen ”lekte” med fotografiet av venninnens ansikt i billedprogrammet, kjente hun en tidløshet, en sterk skaperglede og en lyst til å utforske mulighetene i dette spontane og lekne mediet.
Prosessen leder til nye variasjoner over ansiktsmotivet. Avfotograferte utsnitt fra maleriene blir til D.G.A. -”collager” der den transparente effekten av lag på lag gir en fornemmelse av å se inn i en liksom-verden. Tilsløring og gjentagelser skaper en dybde i bildet, det gjør en nysgjerrig og antyder noe underliggende og drømmeaktig.
Kunstneren utvikler underveis en modighet i samspillet mellom mediene som resulterer i en serie oljemalerier med ansiktsmotivet på store lerreter.
Forenklingen av ansiktstrekk i to av arbeidene er fremtredende, der linjer er påført en rødoransje imprimatur, som kan gi assosiasjoner til tegneserier. Kun øyne og munn er malerisk utformet, slik trer de frem fra flaten på en realistisk måte.
I den gradvise videreutviklingen i maleprosessen går kunstneren enda tettere på ansiktet. Oljemaling påføres med sparkelspade, kunstnerens rytme, dynamikk og kroppens kraftfulle deltagelse går i samspill med lerretet, og gjenspeiles i ansiktene, som gir dem en gnist av noe levende.”

Titlene til mange av disse bildene er valgt fra forfatteren Frode Gryttens Rom ved havet, rom i byen.